Här är jag

Här är jag
Ingrid

Status just nu :

Fick beskedet om bröstcancer i slutet av maj 2009. Tyvär med 8 månaders fördröjning.
Opererades én gång primo juni, sen én gång till i juli- då det var cancer rester kvar i ränderna- sen visade det seg oxå att det i det resterande bröstet fanns en solitär tumor till ! - så det var tur att dom tog hela bröstet till slut. 15 av 25 lymfkjörtlar hade cancer.
Fick sista av 6 kemokurar i dec 09, avslutade strålbehandling januar 2010.
Behandlat med Tamoxifen i ca 1 år, efter mycket tjat fick jag i somras äntligen bytt till Arimidex. Får soladex sprutor 1 gng i ånaden för att stänga ner eggstockarna.
Skulle operera bort eggstockarna denna veckan ( då jag har hormonkänslig cancer och inte vill ta några chancer på att eggstockarna ska busa .. ) - men i stället har man vid den årliga mammografikontrollen 4.10.2011 upptäckt cancer i mitt andra bröst. FUCK CANCER.
Har inte blivit utredd genetisk då dom inte trodde att dom skulle hitta något - trots att min mor har bröstcancer, hennes syster, samt att en moster och en kusin till dom har dött i bröstcancer. Man kan ju undra.....
Hade kommit en bra bit på väg nu, in i den normala vardagen, lite överviktig av alla behandlingar, men med vackert lockigt hår helt ned till axlarna ( när det är blött- innan det kruller upp sig : ) !! )
Den nya cancern hade spridit sig till lymfkjörtlarna, hvilket resulterade i totalt två operationer för detta bröstet oxå. Sedan blev det 6 Taxolkurar, efterföljd av strålning. . Allt håret gick inte förlorad denna gången vilket ju är en jätte-bonus : ). Min nya bröstcancer är herceptin-känslig- slik att jag var tredje vecka får infusjon med Herceptin- den sista får jag i dec 2012.
Nu, i sept 2012 har jag äntligen opererat bort mina äggstockar samt äggledare och har 5 år med antihormonell behandling framför mig - om det inte dycker något annat upp på vägen....
Just nu njuter jag oerhört av att CT-thorax, abdomen samt skelettscintigrafi utförda efter sommarsemesteren var fria för cancer.

torsdag 17 november 2011

Lyssna på din kropp

Det låter ju så banalt- 


"lyssna på din kropp "


Synd denna bilden endast är tagen med min iphone...




Men genom dom senaste åren har jag , efter min uppfattning, utvecklat öron som hör det min kropp säger till mig.


Detta inlägget ser jag att blir lite långt. Det är egentligen en dialog med mig själv- och jag gillar och prata- så då blir det lite långt.....


Jag har varit medveten om att jag måste ta dessa signal från kroppen allvarlig, men fatkum är att i normala, halvstressade vardager- så är det så lätt, så lätt- att just kroppens späda stem överkörs av alla andra ljud.


Innan jag fick min cancerdiagnos i 2009, så försökte min kropp att säga ifrån.


Det finns fler än jag som kämpar lite extra nu .... !


Innerst inne visste jag ju att jag hade cancer- med en knöl i bröstet, sen även en i armhålan......Men då sjukvården hade gett mig tummen upp vid två undersökningar- så valde jag att lite på dom.


Jag var mycket mer trött och sliten än jag tyckte jag brukade vara - dock hade jag en " ursäkt " för det- iom att jag även hade många urinvägs-infektioner samt mycket smärtor i benen pga. min ryggmergsskada.  Men ändå - jag tyckte det var något som inte stämde.


Det som emellertid var tydligt var att jag gick ner i vikt utan att göra något för det. 


Jag kommer så väl i håg att min bästa kompis från Oslo, Heidi, kom inom dagen innan cancer beskedet- och hon kommenterade hur slank jag hade blivit - och jag sa att jag undrade på om det var cancer som var det faktiska skälet till min viktnergång.


Hur lurade tuppe sig in i min blog ?

Det som har övertygat mig allra mest om att signalen från min kropp är något jag måste lyssna på , hände här i våras.


Då igen blev jag - istället för att känna mig bättre och bättre som månaderna gick, så blev jag tröttare och tröttare.


Jag tog tag i min psykiater- undrade om det kunde vara depression - något det inte var.


Sedan tog jag tag i min onkolog- för då undrade jag om det kunde vara cancer - iom att jag överhuvudtaget inte kände igen mig . Jag ville ju allra helst bara sova hela dagarna.


Men nej- det var inte ett tecken på cancer.


Så - sen i somras började jag - igen - gå ner i vikt - utan att ändra avsevärd på min diet. 


Så många gånger jag har sagt sedan dess : Antigen är detta för att jag har bytt antihormonell behandling, - eller så har jag cancer igen.


" Precis så här var det förra gången " sa jag " jag var trött och gick ner i vikt. " " Det kan vara cancer "


MEN !


Vem skulle trott att det är november !


Problemet ä att det är så jävla svårt - att gå från en egen kroppsövertygelse om att något är fel- till att få dom rätta personerna att lyssna. 
Få sjukvården att ta en seriöst.


Jag vet att jag gjorde det jag kunde- jag tog tag i min psykiater och min onkolog- enbart för att jag tog min kropps signaler mycket seriöst.


Men slik sjukvården fungerar- så kommer man ju inte lätt längre än det jag gjorde när jag sökte hjälp.


Som läkare vet jag ju hur systemet fungerar - och jag vet även att ett symptom som trötthet- hos en patient under pågående cancerbehandling, som även har besvär med nervsmärtor - det är inget konstig att man är trött.
Man kan inte undersöka alla som kommer med slika symptom - med frågeställning cancer.


Dock är ju viktnergång ett larmsignal, men jag var kanske inte tydlig nog med det till min onkolog...


ANYWAY -




Med detta ville jag prova lägga vikt på att vi - alla- ska vara varse signalen som vår kropp sänder oss.
självklart måste man vara självkritisk, analysera vad som kan vara orsaken till ens " nya " symptom - för med största sannolikhet så finns det en helt enkel, logisk och ofarlig förklaring.
Och man måste veta om ångest för något farlig gör att man misstolkar sina symptom


Men i mitt fall - så vet jag att jag skulle stått på mig kanske lite till.
Även om jag tror att det inte hade spelat någon roll - inte tror jag att dom hade undersökt mig för cancerspridning om jag hade stått på mig.


I alla fall litar jag nu- mer än någon gång på det min kropp berättar för mig, även om det nu kanske är lite sent. Men jag är övertygat om att att lyssna kan rädda liv.


Iphonens kamera är super när det gäller att bli medveten om novembers naturprakt  : ) 

7 kommentarer:

  1. Hej Ingrid, du skriver så bra, visst ska man förlita sig på vad sin egen kropp säger och jag kan hålla med dig om att det är svårt att höra ibland. Att sedan övertyga andra att något är fel är en utmaning, energikrävande och väldigt påfrestande, men det kan ge utdelning också.
    Vad bra att du fick tidigare operationstid, önskar dig lycka till. Tack för din fina kommentar.
    KRAM

    SvaraRadera
  2. Du er mitt Hollandske Porslin (Imperiet..), Ingrid, og du er uknuselig! Jeg håper kroppen din skal gi deg helt andre signaler når du får ut de affiserte lymfeknutene, og er ferdig med cyto'n. Aldri mer denne dritten/trøtthet/vekttap (som ikke er selvforskyldt..)!!!! Husk å sjekke om jeg kan komme 12.des! Blir gjerne med på sykehuset under evt kur! (Du var tidlig oppe i dag, lager ikke PtKive luksusomelett, og serverer på sengen?) Grosses bisous

    SvaraRadera
  3. Her var d amerikanske pannekaker ! Og i går var vi alle i byen og lunchet, og på kvelden lagde vi ( ikke jeg ) verdens beste lammetek, ålreit blåmuggssuppe !!! Og epleterte ! Ooog pepperkaker !!!
    Supert om ditt besøk faller sammen mkjemokur ! Pusselipuss

    SvaraRadera
  4. Hei!

    Vil bare si at du skriver så engasjerende, ærlig og bra! At du har en fot i både pasient-og legeleiren krydrer jo det hele. Sikkert ikke bare lett å kle begge disse rollene i denne situasjonen. Håper inderlig du finner styrke til veien videre! Masse,masse lykke til-jeg vil følge deg videre på bloggen. :)

    SvaraRadera
  5. Hei " anonym " så hyggelig at du liker - og vil lese bloggen min ! Velkommen skal du være ! Akkurat nå ligger jeg første natten på sykehuset og r våken som en lerke ! Tom etter 7, 5 mg Imovane for søvnen.... Blir desverre superpigg av narkose og morfinen tror jeg ?! Ok på dagen - men ikke nå... Må Google på dette når jeg kommer hjem :-)
    Ingrid

    SvaraRadera
  6. Så tullete det kan bli! Morfin og imovane burde jo slått knock out på deg. På tal om google, det gjorde jeg hele helgen og det førte meg bl.a til deg! :)For et antall uker siden oppdaget jeg en liten kul i hø bryst-helt ufarlig tenkte jeg..men så i forrige uke oppdaget jeg blodig sekret fra brystvorten, DA gikk alarmen hos meg, så på torsdag var jeg hos lege, i går fikk jeg innkalling til mammografi fk fredag. Så det går unna i svingene nå! Tror fremdeles det er helt uskyldig, men jeg eier ikke tålmodighet, vil ha svar nå!! - Håper du har en bra dag, Ingrid-og igjen takk for at du deler med deg! Å, så gøy at du skriver norsk også, jeg bor haltid i norge og halvtid i sverige, men skrive svensk kan jeg ikke! ;)

    SvaraRadera
  7. Ojda ! Jeg skal virkelig holde fingre og tär - og alt annet - krysset for deg ! Håper at du får svar at allt er bra !!!!
    Virkelig !
    Glad at det går fort i svingene- det gjorde det ikke med meg.
    Min viktigste - virkelig VIKTIGSTE LÄRDOM har värt at man " måste stå på sig !!" - ikke gi seg når det gjelsder ens egen helse ! BRA !
    Jeg skriver jo svorsk da..... men det äkke så verst- det er jeg enig i !
    Sitter nå deilig i fred og ro hjemme- med tente telys og en kopp te- og koser meg ! Herlig å klare å fokusere på de positive tingene !.
    Stor klem - og LYKKE TIL ! Hör gjerne av dig igjen- og nå kommer jeg jo til å tenke på deg i den ventetiden du har för du får endelige svar.
    Ingrid

    SvaraRadera